Spilleområdet omfatter spillebanen og frisonen. Det skal være rektangulært og symmetrisk.

Banen er et rektangel som måler 18 x 9 m, omgitt av en frisone som er minimum 3 m bred på alle kanter. Det fri spillerommet er rommet over spilleområdet som er fri for enhver hindring. Det fri spillerommet skal være minimum 7 m høyt fra spilleflaten.

1.2.1 Spilleflaten skal være plan, horisontal og ens over det hele. Den må ikke innebære noen fare for skade hos spillerne. Det er forbudt å spille på ujevnt eller glatt dekke.

1.2.2 I innendørsanlegg skal overflaten på spillebanen være av en lys farge.

1.2.3 På utendørsbaner tillates en helning på 5 mm pr. meter for drenering. Banelinjer laget av fast materiale er forbudt.

1.3.1 Alle linjer er 5 cm brede. De skal være lyse og ha en annen farge enn gulvet og alle andre linjer.

To sidelinjer og to baklinjer avgrenser banen. Både sidelinjene og baklinjene er inkludert i banens mål.

Aksen gjennom midtlinjen deler banen i to banehalvdeler som hver måler 9 m x 9 m. Midtlinjen går fra sidelinje til sidelinje under nettet.

På hver banehalvdel trekkes en angrepslinje 3 m fra aksen gjennom midtlinjen.

På hver banehalvdel er frontsonen avgrenset av aksen gjennom midtlinjen og angrepslinjen (angrepslinjens bredde er inkludert). Frontsonen anses å fortsette utenfor sidelinjene til enden av frisonen.

Servesonen er et 9 m bredt område bak baklinjen (baklinjen ikke medregnet). Den er begrenset i side av to korte linjer, hver på 15 cm lengde, trukket 20 cm bak baklinjen som en fortsettelse av sidelinjene. Begge de korte linjene er inkludert i sonens bredde. I dybde strekker servefeltet seg til enden av frisonen.

Spillerbyttesonen er begrenset av den tenkte fortsettelsen av begge angrepslinjene opp til sekretærbordet.

Sanksjonsområdene, i størrelse ca. 1 x 1 m, er plassert i kontrollområdet, utenfor forlengelsen av hver baklinje. De er utstyrt med to stoler hver og kan avgrenses med 5 cm brede røde linjer.

2.1.1 Nettet er plassert loddrett over midtlinjen. Toppen av nettet har en høyde på 2.43 m for menn og 2.24 m for kvinner.

(1.3.3)

2.1.2 Høyden måles fra midten av banen. Netthøyden (målt over de to sidelinjene) skal være nøyaktig den samme og skal ikke overskride den offisielle høyden med mer enn 2 cm.

Nettet er 1 m bredt og 9.50 m langt og laget av svart snøre i masker på 10 cm kvadrater. (Fig. 3) På toppen er det et 5 cm bredt horisontalt bånd, laget av dobbelt lerret og sydd i hele nettets lengde. Ved hver ende av båndet er det et hull som en trekker en snor gjennom. Denne snoren fester båndet til stolpene for å holde nettet stramt på toppen. Inne i båndet skal det være en bøyelig kabel som brukes til å feste nettet i stolpene og som holder nettet stramt øverst. Nederst på nettet (uten et horisontalt bånd) er en snor tredd gjennom maskene, denne snoren festes i stolpene og holder nederste del av nettet stramt.

To hvite bånd er festet loddrett på nettet og plassert rett over hver sidelinje. De er 5 cm brede og 1 m lange, og anses som en del av nettet.

En antenne er ei bøyelig stang, 1.80 m lang og 10 mm i diameter. Den er laget av fiberglass eller liknende materiale. To antenner festes på nettet, på ytterkanten av hvert sidebånd og på hver sin side av nettet (fig. 3). Den øverste, 80 cm lange, delen av hver antenne fortsetter over nettet og er merket med 10 cm høye felt i forskjellige farger, fortrinnsvis rødt og hvitt.Antennene anses som en del av nettet og markerer sidegrensene for passeringsområdet.

2.5.1 Stolpene som nettet er festet i skal plasseres i en avstand av 0.50 - 1.00 m utenfor sidelinjene. De er 2.55 m høye og helst justerbare. 2.5.2 Stolpene er avrundet og glatte, festet i gulvet uten vaier. Det skal ikke være konstruksjoner som innebærer fare eller hinder for spillerne.

Ballen skal være kuleformet, og består av en ytre del laget av mykt skinn, naturskinn eller syntetisk skinn, og en innvendig blære laget av gummi eller liknende materiale. Når det nyttes syntetisk skinn, skal dette først være forhåndsgodkjent av FIVB. Ballens farge skal være ensfarget og lys, eller en kombinasjon av farger godkjent av FIVB. Dens omkrets er 65-67 cm og vekta er 260-280 g. Innvendig trykk skal være 0.30 til 0.325 kg/cm 2 (294.3 til 318.82 mba eller hPa).

Alle ballene som brukes i en kamp må ha samme spesifikasjoner når det gjelder omkrets, vekt, trykk, merke etc. Verdensomfattende og kontinentale FIVB-konkurranser, så vel som nasjonale serier og mesterskap, skal spilles med baller godkjent av FIVB, dersom ikke FIVB har gitt tillatelse til noe annet.

4.1.1 Et lag kan maksimalt bestå av 12 spillere, en trener, en assisterende trener, en fysioterapeut/massør og en lege. Én av spillerne er lagets kaptein, og dette skal markeres i kampskjemaet.1

(5.2, 5.3)

4.1.2 Én av spillerne, bortsett fra liberoen, er lagkapteinen og han/hun skal markeres i kampskjemaet.

(5.1)

4.1.3 Bare de spillerne som er notert i kampskjemaet kan være tilstede ved banen og delta i kampen. Når treneren (og lagkapteinen) har skrevet under i kampskjemaet, kan de registrerte spillerne ikke byttes.

4.2.1 Spillerne som ikke er i spill skal enten sitte på sin lagbenk eller være i oppvarmingsområdet. Treneren og andre lagmedlemmer sitter på benken, men kan forlate den midlertidig. Lagbenkene er plassert ved siden av sekretærbordet, utenfor frisonen.

(7.3.3, 1.4.4, 5.2.3)

4.2.2 Bare lagets medlemmer tillates å sitte på benken under kampen og å delta i oppvarmingen.

(4.1.1, 7.2).

4.2.3 Spillere som ikke er i spill kan varme opp uten baller på følgende måte:

4.2.3.1 under spill:. i oppvarmingsområdene;

(1.4.4, 9.1, fig. 1)

4.2.3.1 i time-outer og tekniske time-outer: i frisonen bak sin egen banehalvdel;

(1.3.3, 16.4)

4.2.4 I pausen mellom settene kan spillerne varme opp med ball i frisonen.

En spillers utstyr består av en trøye, shorts, sokker (drakten) og sportssko.

4.3.1 Farger og design på trøyer, shorts og sokker skal være ensartet for hele laget (unntatt for liberoen) og drakten skal være ren.

(4.1, 20.2)

4.3.3.1 Nummeret skal plasseres midt på trøyen foran og bak. Fargen på tallene skal klart skille seg fra trøyens farge og tallene skal være klart lysere eller mørkere enn trøyen.

4.3.3.2 Tallene skal være minimum 15 cm høye på brystet og minimum 20 cm på ryggen. Stripen som tallene er laget av skal være minimum 2 cm bred.1

4.3.4 Lagkapteinen skal ha en stripe på 8 x 2 cm under tallet på brystet på trøyen .

(5.1)

4.3.5 Det er forbudt å bære drakter i en annen farge enn de andre spillerne (med unntak av liberoen) og/eller uten reglementerte nummer.

Førstedommeren kan tillate én eller flere spillere:

(24)

4.4.1 å spille barfot,

4.4.2 å bytte ut våte trøyer mellom settene eller etter spillerbytte, så sant den nye trøyen har samme farge, design og nummer,

(4.3, 8)

4.4.3 å spille i treningsdrakter i kaldt vær, forutsatt at de er i samme farge og design for hele laget (unntatt for liberoen) og nummerert i henhold til Regel 4.3.3.

4.5.1 Det er forbudt å bære gjenstander som kan forårsake skade eller gi spilleren en kunstig fordel.

Både kapteinen og treneren er ansvarlige for oppførsel og disiplin hos sine lagsmedlemmer.

(7.1, 26.2.1.1)

(6.2, 8, 9.2, 20.1.3)

Kampkapteinen er den eneste av spillerne som har tillatelse til å snakke med dommerne, og bare når ballen ikke er i spill:

5.1.2.1 for å be om en forklaring på anvendelsen eller tolkningen av reglene, og også for å legge fram anmodninger eller spørsmål fra sine lagkamerater. Dersom kampkapteinen ikke er enig i forklaringen til førstedommeren, kan han/hun velge å protestere på en slik avgjørelse og straks gi førstedommeren beskjed om at han/hun forbeholder seg retten til å skrive en offisiell protest på kampskjemaet ved avslutning av kampen.

(24.2.4)

5.1.2.2 for å be om tillatelse til:

a) å bytte hele eller deler av utstyret,

(4.3, 4.4.2)

b) å få bekreftet spillernes posisjoner

(7.4)

c) å få kontrollert gulvet, nettet, ballen etc.

(1.2.1, 2, 3)

5.1.2.3 for å be om time-out og spillerbytter.

(8, 16.2.1, 16.4)

5.1.3 Når kampen er slutt:

(6.3)

5.1.3.1 takker lagkapteinen dommerne og skriver under kampskjemaet for å bekrefte resultatet;

(26.2.3.3)

5.1.3.2 dersom han/hun tidligere har gitt beskjed om at uenighet med førstedommeren kan resultere i protest, kan en slik protest bli bekreftet av lagkapteinen og notert i kampskjemaet som en offisiell protest med hensyn til førstedommerens anvendelse eller tolkning av reglene.

5.2.1 Under kampen leder treneren spillet til sitt lag fra utenfor spillebanen. Han/hun velger startoppstillingen, bytte av spillere og tar time-out for å gi instruksjoner. I disse funksjonene er andredommeren den funksjonæren han/hun henvender seg til.

(1.1, 7.3.2, 8, 16.4, 25)

(4.1.4)

5.2.3.1 skal treneren før hvert sett levere sekretæren eller andredommeren oppstillingsslippen(e) ferdig utfylt og underskrevet,

(7.3.2)

5.2.3.2 skal treneren sitte på lagbenken nærmest sekretæren, men kan midlertidig forlate den;

(4.2)

5.2.3.3 kan treneren be om time-out og spillerbytter;

5.2.3.4 (8, 16.4)

5.2.3.5 kan treneren, såvel som andre lagmedlemmer, gi instruksjon til spillerne på banen. Treneren kan gi denne instruksjonen når han/hun står eller beveger seg innenfor frisonen foran sin lagbenk opp til oppvarmingsområdet, under forutsetning av at dette ikke forstyrrer eller forsinker kampen.

5.3.1 Assisterende trener sitter på lagbenken, men har ingen rett til å gripe inn i kampen. 5.3.2 I tilfelle treneren må forlate laget sitt, kan assisterende trener overta trenerens funksjoner når kampkapteinen har bedt om det og førstedommeren har gitt tillatelse til det.

Et lag vinner et poeng:

6.1.1.1 ved å spille ballen i bakken/gulvet på motstandernes banehalvdel;

(9.3, 11.1.1)

6.1.1.2 når motstanderlaget gjør en feil;

(6.1.2)

6.1.1.3 når motstanderlaget får en straff.

Et lag gjør en feil når det gjør en spillehandling som strider med reglene (eller bryter dem på annen måte). Dommerne bedømmer feilen og avgjør konsekvensene i forhold til reglene.

6.1.2.1 Dersom to eller flere feil blir begått etter hverandre, teller bare den første.

En ballveksling er sekvensen med spillehandlinger fra det øyeblikket ballen treffes i serven av serveren til ballen er ute av spill.

(9.1, 9.2).

6.1.3.1 Dersom det servende laget vinner en ballveksling, vinner det et poeng og fortsetter å serve.

6.1.3.2 Dersom det servemottakende laget vinner en ballveksling, vinner det et poeng og det skal serve neste serve.

Et sett (unntatt det avgjørende - 5. - settet) vinnes av laget som først vinner 25 poeng med en minimum ledelse på to poeng. Dersom det står 24-24, fortsetter spillet til ett av lagene har oppnådd en ledelse på to poeng (26-24, 27-25,...).

6.3.1 Kampen vinnes av det laget som vinner tre sett.

6.3.2 Dersom stillingen er 2-2 i sett, spilles det avgjørende settet (5.) til 15 poeng med en minimum ledelse på 2 poeng (16-14, 17-15,…).

6.4.1 Dersom et lag nekter å spille etter å ha fått beskjed om å gjøre det, erklæres det for fraværende og taper kampen med 0-3 og hvert sett med 0-25.

6.4.2 Et lag som uten berettiget grunn ikke viser seg på banen i rett tid, blir erklært for fraværende, med samme resultat som i Regel 6.4.1

Før kampen foretar førstedommeren et myntoppkast for å avgjøre hvem som skal serve først og hvilken side av nettet lagene skal spille på i det første settet.

(13.1).

Dersom det skal spilles et avgjørende sett, skal det foretas nytt myntoppkast.

(6.3.2)

7.1.1 Myntoppkastet finner sted i nærvær av de to lagenes kapteiner.

(5.1).

7.1.2.1 retten til å serve eller til å motta serven

7.1.2.2 banehalvdel.

Den som taper får det gjenstående alternativet.

7.1.3 Når lagene har oppvarmingen ved nett etter hverandre, skal det laget som starter å serve ha oppvarmingen først.

7.2.1 Før kampen har hvert lag 3 minutter til oppvarming ved nettet dersom de tidligere har hatt en annen spillebane til disposisjon. Har de ikke hatt det, kan de få 5 minutter hver.

7.2.2 Dersom begge kapteinene er enige om å ha oppvarming på nettet samtidig, kan de få det i 6 eller 10 minutter, i henhold til Regel 7.2.1.

7.3.1 Det skal alltid være seks spillere pr. lag i spill.

(6.4.3).

Lagets startoppstilling indikerer spillernes rotasjonsorden på banen. Denne rotasjonsorden skal beholdes gjennom hele settet.

(6.2, 7.6).

7.3.2 Før starten på hvert sett skal treneren levere startoppstillingen for sitt lag på en oppstillingsslipp (Se også 20.1.2). Denne slippen leveres korrekt utfylt og underskrevet til andredommeren eller sekretæren.

(25.3.1, 26.2.1.2).

7.3.3 Spillerne som ikke er med i startoppstillingen i et sett er innbyttespillere i det settet (unntatt liberoen).

7.3.4 Etter at oppstillingsslippen er levert til andredommeren eller sekretæren, tillates ingen endringer i oppstillingen uten at det foretas et vanlig spillerbytte.

(8, 16.2.2).

7.3.5 Uoverensstemmelse mellom spillernes posisjon på banen og oppstillingsslippen:

(25.3.1)

7.3.5.1 Dersom en slik uoverensstemmelse oppdages før settet har startet, skal spillerne flytte til posisjonene angitt på oppstillingsslippen. Det er ingen sanksjon for dette.

(7.3.2, 9.1, 13.1)

7.3.5.2 Dersom en før settet har startet oppdager at en spiller på banen ikke står på oppstillingsslippen for dette settet, skal spilleren erstattes med spilleren som står på oppstillingsslippen. Det er ingen sanksjon for dette.

(7.3.2, 9.1, 13.1)

7.3.5.3 Dersom imidlertid treneren ønsker å beholde spiller(e) på banen som ikke står på oppstillingsslippen, må han/hun anmode om regulært(e) spillerbytte(r), som så vil bli notert i kampskjemaet.

(16.2.2)

I det øyeblikket serveren slår ballen, skal begge lagene være innenfor sine egne banehalvdeler i korrekt rotasjonsorden (unntatt serveren).

(7.6.1, 9.1, 13.4.2)

7.4.1 Spillernes posisjoner er nummerert slik:

7.4.1.1 De tre spillerne ved nettet er frontspillere og inntar posisjonene 4 (til venstre foran), 3 (i midten foran) og 2 (til høyre foran).

7.4.1.2 De tre andre er bakspillere og inntar posisjonene 5 (bak til venstre), 6 (bak i midten) og 1 (bak til høyre).

7.4.2 Spillernes innbyrdes posisjoner:

7.4.2.1 Hver bakspiller må plassere seg lengre fra nettet enn den tilsvarende frontspilleren.

7.4.2.2 Frontspillerne og bakspillerne må sidelengs stå plassert i overensstemmelse med rekkefølgen omtalt i Regel 7.4.1.

7.4.3 Spillernes posisjoner bestemmes og kontrolleres ut fra føttenes plassering på gulvet som følger:

(fig. 4)

7.4.3.1 minst en del av en fot hos hver frontspiller må være nærmere midtlinjen enn føttene til den tilsvarende bakspilleren;

(1.3.3)

7.4.3.2 minst en del av en fot hos hver høyre (venstre) spiller skal alltid være nærmere den respektive sidelinjen enn føttene til midtspilleren i samme rad.

(1.3.2)

7.4.4 Når ballen er servet, kan spillerne forflytte seg omkring og innta en hvilken som helst posisjon på sin egen banehalvdel og i frisonen.

7.5.1 Laget begår en oppstillingsfeil dersom en hvilken som helst spiller ikke er i rett posisjon i det øyeblikk ballen blir slått av serveren.

(7.3 og 7.4).

7.5.2 Dersom serveren begår en servefeil i det øyeblikk ballen slås, skal denne feilen regnes foran en eventuell oppstillingsfeil.

(13.4 og 13.7.1)

7.5.3 Dersom serven blir feil etter serveslaget, er det oppstillingsfeilen som teller.

(13.7.2)

7.5.4 En oppstillingsfeil får følgende konsekvenser:

7.5.4.1 laget straffes med tap av ballvekslingen;

(6.13).

7.5.4.2 spillernes posisjoner blir rettet.

7.6.1 Rotasjonsordenen er bestemt ut fra lagets startoppstilling og kontrolleres gjennom serverekkefølgen og spillernes posisjoner gjennom settet.

(7.3.1, 7.4.1, 13.2).

7.6.2 Når det mottakende laget har vunnet retten til å serve, skal lagets spillere rotere én posisjon med klokka: spilleren i posisjon 2 roterer til posisjon 1 for å serve, spilleren i posisjon 1 roterer til posisjon 6, osv.

(7.6.1, 13)

7.7.1.1 laget straffes med tap av ballveksling;

(Regel 6.1.3)

7.7.1.2 spillernes rotasjonsorden blir korrigert.

(7.6.1)

7.7.2 I tillegg skal sekretæren fastslå nøyaktig når feilen ble begått. Alle poeng som det feilende lag har oppnådd etter det, skal strykes. Motstandernes poeng forblir uendret. Dersom det ikke lar seg gjøre å fastslå når feilen oppstod, skal ingen poeng strykes, og tap av ballveksling er eneste sanksjon.

Et spillerbytte er handlingen der en spiller, etter at sekretæren har skrevet byttet inn i kampskjemaet, blir med i spillet ved å overta plassen til en annen spiller som må forlate banen (unntatt for liberoen). Spillerbytter må ha dommerens tillatelse (se Regel 16.5 om fremgangsmåten for spillerbytte).

8.1.1 Et lag har maksimum seks spillerbytter i hvert sett. Én eller flere spillere kan byttes samtidig.

8.1.2 En spiller i startoppstillingen kan forlate banen og komme tilbake igjen, men bare én gang i hvert sett, og han/hun kan bare komme tilbake igjen til sin opprinnelige plass i rotasjonsordenen.

(7.3.1)

8.1.3 En innbyttespiller kan bare bli byttet inn på banen én gang i hvert sett på plassen til en spiller i startoppstillingen, og han/hun kan bare bli byttet ut med spilleren han/hun overtok plassen til.

En skadet spiller (unntatt liberoen) som ikke kan fortsette å spille, skal byttes ut ved et reglementert spillerbytte . Dersom dette ikke er mulig, har laget rett til å foreta et ekstraordinært spillerbytte, utover begrensningene i Regel 8.1. Et ekstraordinært spillerbytte betyr at en hvilken som helst spiller som ikke er på banen når skaden oppstod, unntatt liberoen eller hans/hennes erstatter, kan byttes inn for den skadede spilleren. Den erstattede skadede spilleren kan ikke spille mer i samme kamp. Et ekstraordinært spillerbytte kan ikke i noen sammenheng bli regnet som vanlig spillerbytte.

8.4.1 Et spillerbytte er ureglementert dersom det bryter med begrensningene omtalt i Regel

8.1 (unntatt tilfellet i Regel 8.2).

8.4.2 Når et lag har foretatt et ureglementert spillerbytte og spillet er blitt gjenopptatt, skal følgende skje:

(9.1)

8.4.2.1 laget blir straffet med tap av ballveksling,

(6.1.3)

8.4.2.2 spillerbyttet blir korrigert,

8.4.2.3 poengene vunnet av laget etter at feilen ble begått blir kansellert. Motstandernes poeng forblir gyldige.

Ballen er i spill fra det øyeblikk serveren slår ballen etter først å ha mottatt klarsignal

fra dommeren om å serve.

Ballen er død i samme øyeblikk det blir begått en feil som en av dommerne blåser for. Om det ikke blir begått en feil, er ballen død i det øyeblikk en av dommerne blåser.

Ballen er «inne» når den berører gulvet på banen innenfor grenselinjene, disse medregnet.

Ballen er «ute» når:

9.4.1 den delen av ballen som berører gulvet er fullstendig utenfor grenselinjene;

(1.3.2)

9.4.2 den berører en gjenstand utenfor banen, taket eller en person som ikke er i spill;

9.4.3 den berører antennen, snorer, stolper eller selve nettet utenfor sidebåndene;

(2.3)

9.4.4 den passerer nettets vertikalplan helt eller delvis utenfor passeringsområdet, unntatt i tilfellet Regel 11.1.2.

(fig. 5, 11.1.1)

9.4.5 den passerer fullstendig vertikalplanet under nettet.

Hvert lag må spille innen eget spilleområde og spillerom (unntatt Regel 11.1.2). Ballen kan imidlertid spilles tilbake fra utenfor frisonen.

10.1.1 Berøringer etter hverandre

En spiller kan ikke slå ballen to ganger etter hverandre (unntatt Regel 10.2.3, 15.2 og

10.1.2 Samtidige berøringer

To eller tre spillere kan berøre ballen samtidig.

10.1.2.1 Når to (tre) medspillere berører ballen samtidig, regnes det som to (tre) slag (unntatt i blokk). Dersom de forsøker å nå ballen, men bare én spiller berører den, teller det som ett slag. Dersom spillere støter sammen, er dette ikke en feil.

10.1.2.2 Når to motspillere samtidig berører ballen over nettet og ballen fortsatt er i spill, har laget som mottar ballen rett til tre nye slag. Dersom en slik ball går «ut», er det laget på andre siden av nettet som har begått feil.

(6.1.2.2, 10.2.2)

10.1.3 Slag med hjelp

Innenfor spilleområdet er det ikke tillatt for en spiller å motta hjelp fra en medspiller eller å nytte noen form for oppbygning eller gjenstand for å nå ballen.

(fig. 1)

En spiller som er i ferd med å begå en feil (berøre nettet eller trå over midtlinja etc.) kan stoppes eller bli holdt tilbake av en medspiller.

10.2.1 Ballen kan berøre en hvilken som helst del av kroppen.

10.2.2 Ballen skal slås, ikke fanges og/eller kastes. Den kan sprette videre i en hvilken som helst retning.

10.2.3 Ballen kan berøre flere deler av kroppen, forutsatt at disse berøringene finner sted samtidig.

Unntak:

10.2.3.1 I blokk kan berøringer skje etter hverandre hos én eller flere blokkspillere, forutsatt at berøringene skjer i løpet av én bevegelse.

(15.1.1, 15.2)

10.2.3.2 Ved lagets første slag kan ballen berøre flere deler av kroppen etter hverandre, forutsatt at berøringene skjer i løpet av én bevegelse.

(10.1)

(10.1.3)

(10.2.2)

11.1.1 En ball som spilles inn på motstandernes banehalvdel må passere over nettet innenfor passeringsområdet. Passeringsområdet er den delen av nettets vertikalplan som er begrenset som følger:

(fig. 5)

11.1.1.1 nederst av øvre nettkant;

11.1.1.2 til sidene av antennene og deres tenkte forlengelse;

(2.2)

11.1.1.3 øverst av taket.

11.1.2 En ball som har passert nettets vertikalplan inn i motstandernes frisone helt eller delvis gjennom det eksterne området, kan spilles tilbake innenfor lagets antall berøringer, forutsatt at:

(10.1)

11.1.2.1 spilleren ikke berører motstandernes banehalvdel;

(12.2.2)

11.1.2.2 ballen når den spilles tilbake passerer vertikalplanet gjennom nettet igjen gjennom det eksterne området på samme side av banen. Motstanderlaget kan ikke hindre en slik handling.

En ball som passerer nettet kan berøre dette.

11.3.1 En ball som spilles inn i nettet kan spilles videre innenfor grensen av lagets tre slag.

(10.1)

11.3.2 Dersom ballen ødelegger nettets masker eller river det ned, kanselleres ballvekslingen og den spilles om.

12.1.1 Ved blokkering kan en blokkspiller berøre ballen på motstandernes side av nettet, forutsatt at han ikke hindrer motstandernes spill før eller under deres angrepsslag.

(15.1, 15.3)

12.1.2 Etter et angrepsslag er det tillatt å la hånden rekke inn over nettet, forutsatt at ballberøringen skjedde i eget spillerom.

12.2.1 Det er tillatt å trenge inn i motstandernes spillerom under nettet, forutsatt at motstanderne ikke blir hindret i sitt spill.

12.2.2 Inntrenging på motstandernes banehalvdel, forbi midtlinjen:

(1.3.3)

12.2.2.1 Det er tillatt å berøre motstandernes banehalvdel med en fot (føttene) eller hånd (hendene), forutsatt at en del av foten (føttene) eller hånden (hendene) enten berører eller befinner seg direkte over midtlinjen.

(1.3.3)

12.2.2.2 Det er forbudt å berøre motstandernes banehalvdel med enhver annen del av kroppen.

12.2.3 En spiller kan trå inn på motstandernes banehalvdel når ballen er død.

(9.2)

12.2.4 Spillere kan trenge i motstandernes frisone, forutsatt at de ikke hindrer motstandernes spill.

12.3.1 Berøring av nettet eller antennen er ikke feil, unntatt når en spiller er i aksjon for å spille ballen eller at berøringen forstyrrer spillet.

(12.4.4)

Noen handlinger med å spille ballen kan omfatte handlinger der spillerne faktisk ikke berører ballen.

12.3.1 Etter at en spiller har slått ballen, kan han/hun berøre nettstolpene, snorene eller en hvilken som helst gjenstand utenfor nettets totale lengde, dersom dette ikke hindrer spillet.

12.3.3 Når ballen slås slik i nettet at det får nettet til å berøre en motstander, skal dette ikke regnes som feil.

12.4.1 En spiller berører ballen eller en motstander i motstandernes rom før eller under motstandernes angrepsslag.

(12.1.1)

12.4.2 En spiller trenger inn i motstandernes spillerom under nettet og hindrer deres spill

(Regel 12.2.1)

12.4.3 En spiller trenger inn på motstandernes banehalvdel.

(12.2.2.2)

12.4.4 En spiller berører nettet eller antennen når han/hun er i aksjon for å spille ballen eller når spilleren forstyrrer spillet.

Serven er den handlingen som setter ballen i spill. Den utføres av høyre bakspiller, plassert i servesonen.

13.1.1 Den første serven i første sett og i avgjørende sett (5.) blir utført av det laget som fikk retten til det ved myntoppkastet.

(6.2, 6.3.2, 7.1).

13.1.2 De andre settene begynner med serven hos det laget som ikke startet med serven i settet foran.

13.2.1 Spillerne må følge den serveorden som er skrevet på oppstillingsslippen.

(7.3.1.2).

13.2.2 Etter den første serven i et sett bestemmes hvem som skal serve ut fra følgende:

(13.1)

13.2.2.1 når det servende laget vinner ballvekslingen, skal den serveren (eller hans/hennes innbyttespiller) som sist servet, serve på nytt.

(6.1.3, 8)

13.2.2.2 når det mottakende laget vinner ballvekslingen, får det retten til å serve og foretar en rotering før det server. Spilleren som flytter seg fra høyre frontposisjon til høyre posisjon bak skal serve.

Førstedommeren gir klarsignal for serve etter å ha kontrollert at de to lagene er klare til å spille og at serveren har ballen.

13.4.1 Ballen skal slås med én hånd eller med en hvilken som helst del av armen etter først å ha bli kastet opp eller sluppet fra hånden (hendene), og før den berører en hvilken som helst annen del av spillerens kropp eller spilleflaten.

13.4.2 Det er bare tillatt å kaste opp eller slippe ballen for serve én gang. Det er tillatt å sprette ballen eller å bevege ballen i eller mellom hendene.

13.4.3 I det øyeblikk ballen slås eller spilleren satser for en hoppserve, må serveren ikke berøre banen (baklinjen inkludert) eller gulvet utenfor servesonen. Etter at ballen er slått kan serveren trå eller lande utenfor servesonen eller inn på banen.

(1.4.2)

13.4.3 Serveren må slå ballen innen 8 sekunder etter at førstedommeren har blåst for serve.

(13.3)

13.4.4 En serve som er utført før dommeren har blåst skal kanselleres og tas på nytt.

13.5.1 Spillerne på det servende laget må ikke ved hjelp av skjerming hindre motstanderne fra å se serveren eller ballbanen.

(13.5.2, 13.2.1)

13.5.2 En spiller eller en gruppe spillere på det servende laget utfører en skjerming dersom han/hun/de vifter med armene, hopper eller forflytter seg sidelengs mens serven blir utført, eller ved å stå samlet slik at de dekker ballbanen.

Følgende feil fører til servebytte, selv om motstanderne har feil oppstilling

Når serveren:

13.6.1.1 bryter serveordenen;

(13.2)

13.6.1.2 ikke utfører serven riktig;

Etter at ballen er blitt slått på korrekt måte, blir serven feil (bortsett fra i tilfelle oppstillingsfeil), når ballen:

(13.4, 13.7.2)

13.6.2.1 berører en spiller på det servende laget eller ikke passerer nettets vertikalplan;

(9.4.4, 9.4.5, 11.1.1)

13.6.2.2 går "ut";

(9.4)

13.6.2.3 passerer over en skjerm.

13.7.1 Dersom serveren gjør en feil i serveøyeblikket (utføres feil, feil i rotasjonsordenen etc.) og motstanderne har oppstillingsfeil, er det servefeilen som straffes.

(7.5.1, 7.5.2, 13.6.1)

13.7.2 Når imidlertid serven har vært utført på en korrekt måte, men serven deretter blir feil (berører nettet, går ut, blir skjermet etc.), har oppstillingsfeilen funnet sted først og skal straffes.

14.1.1 Alle handlinger som sender ballen mot motstanderne, unntatt serve og blokk, anses som angrepsslag.

(13, 15.1.1)

14.1.2 Under et angrepsslag er det tillatt å spille ballen med fingertuppene, men bare dersom det er et rent slag og ballen ikke holdes eller kastes.

(10.2.2)

14.1.3 Et angrepsslag er fullført i det øyeblikk ballen fullstendig passerer nettets vertikalplan eller blir berørt av en motspiller.

14.2.1 En frontspiller kan fullføre et angrepsslag i en hvilken som helst høyde, forutsatt at spilleren berørte ballen i hans/hennes eget spillerom (unntatt Regel 14.2.4).

(7.4.1.1)

14.2.2 En bakspiller kan fullføre et angrepsslag i en hvilken som helst høyde fra bak frontsonen:

(1.4.1, 7.4.1.2)

14.2.2.1 dersom spillerens fot (føtter) ikke berørte eller tro over angrepslinjen i satsen;

(1.3.4)

14.2.2.2 etter slaget kan spilleren lande i frontsonen .

14.2.3 En bakspiller kan også fullføre et angrepsslag fra frontsonen, dersom ballen i slagøyeblikket ikke befinner seg fullstendig over nettets overkant.

(1.4.1, 7.4.1.2, fig. 7)

14.2.4 Ingen spiller tillates å fullføre et angrepsslag på motstandernes serve når ballen er i frontsonen og hele ballen er høyere enn nettets overkant.

14.3.1 En spiller slår ballen når den befinner seg i motstanderlagets spillerom.

(14.2.1)

14.3.2 En spiller slår ballen «ut».

(9.4)

14.3.3 En bakspiller fullfører et angrepsslag fra frontsonen dersom hele ballen i slagøyeblikket befinner seg høyere enn nettets overkant.

(7.4.1.2, 1.4.1, 14.2.3)

14.3.4 En spiller fullfører et angrepsslag på motstandernes serve når ballen er i frontsonen og hele ballen er høyere enn nettets overkant.

(14.2.4)

14.3.5 En libero fullfører et angrepsslag når hele ballen i slagøyeblikket befinner seg høyere enn nettets overkant.

(Regel 20.3.1.b)

14.3.6 En spiller fullfører et angrepsslag fra over nettets overkant når ballen kommer fra fingerslag av en libero som befinner seg i frontsonen.

15.1.1 Blokkering er handlingen til spillere nær nettet for å stanse ballen som kommer fra motstanderne ved å rekke en hånd eller hendene høyere enn nettets overkant. Bare frontspillere kan fullføre en blokk.

(7.4.1)

15.1.2 Blokkeringsforsøk

Et blokkeringsforsøk er en blokkhandling der ballen ikke berøres.

15.1.3 Fullført blokk

En blokk er fullført når ballen berøres av en spiller.

(fig. 8)

15.1.4 Kollektiv blokk

En kollektiv blokk blir utført av to eller tre spillere nær hverandre og er fullført dersom én av dem berører ballen.

Flere berøringer etter hverandre (korte berøringer i uavbrutt rekkefølge) er tillatt av én eller flere spillere, forutsatt at berøringene skjer i én bevegelse.

Under blokkering kan spilleren plassere hendene og armene sine inn på andre siden av nettet, forutsatt at denne handlingen ikke hindrer motstandernes spill. Det er derfor ikke tillatt å berøre ballen på andre siden av nettet før en motstander har utført et angrepsslag.

15.4.1 En blokkberøring regnes ikke som ett av lagets slag. Etter en blokkberøring har laget dermed rett til tre slag for å spille ballen tilbake.

(10.1)

15.4.2 Det første slaget etter en blokk kan tas av en hvilken som helst spiller, inkludert den spilleren som berørte ballen i blokken.

Det er forbudt å blokkere en motspillers serve.

15.6.1 Blokkspilleren berører ballen i motstandernes spillerom enten før eller samtidig med motstandernes angrepsslag.

(15.3)

15.6.2 En bakspiller eller en libero fullfører en blokk eller deltar i en fullført blokk.

(15.1, 15.5, 20.3.1.c)

15.6.3 Blokkering av motstandernes serve.

(15.5)

15.6.4 Ballen går «ut» etter å ha berørt blokken.

(l 9.4)

15.6.5 Spilleren blokkerer ballen i motstandernes spillerom fra utsiden av antenna.

15.6.6 En libero fullfører eller gjør et blokkeringsforsøk, eller deltar i en fullført blokkering.

Hvert lag har rett til maksimalt to time-outer og seks spillerbytter i hvert sett.

16.2.1 Bare trener og kampkaptein kan be om avbrytelser.

(5.1.2, 5.2, 16)

Anmodningen blir gjort ved å vise det aktuelle håndsignalet, når ballen er død og før fløytesignalet for serve.

(fig. 11.4 +5, 9.2, 13.3)

16.2.2 En anmodning om spillerbytte før et sett begynner er tillatt og skal noteres som et regulært bytte for det settet.

16.3.1 Anmodning for én eller to time-outer og én anmodning om spillerbytte fra ett eller begge lagene kan følge etter hverandre uten at spillet i mellomtida er gjenopptatt.

(16.4, 16.5)

16.3.2 Et lag tillates imidlertid ikke å anmode om to spillerbytter etter hverandre i samme spilleavbrytelse. To eller flere spillere kan byttes i samme avbrytelse.

(begrensninger, se Regel 8.1)(For bytte av spiller som omfatter libero, se Regel 20.3.2

& 20.3.3).

16.5.1 Spillerbytte skal finne sted innenfor spillerbyttesonen.

(1.4.3, fig. 1)

16.5.2 Et spillerbytte skal bare ta den tiden som er nødvendig for å få byttet skrevet inn i kampskjemaet og for å tillate at spillerne bytter plass.

16.5.3 I det øyeblikket det anmodes om spillerbytte skal innbyttespilleren(ne) være klar(e) til å gå inn, ved spillerbyttesonen.

(1.4.3, 7.3.3, 8.1.3).

Dersom dette ikke er tilfelle, skal spillerbytte ikke innvilges og laget straffes for forsinkelse.

16.5.4 Dersom treneren ønsker å foreta mer enn ett bytte, må han/hun vise antallet når han/hun kommer med sin anmodning. I dette tilfellet skal byttene skje i rekkefølge, parvis etter hverandre.

16.6.1 Det er ukorrekt å anmode om en avbrytelse:

(16)

16.6.1.1 under en ballveksling, eller i samme øyeblikk som eller etter at det er gitt signal for serve;

(6.1.3, 16.2.1)

16.6.1.2 av et ikke-autorisert lagsmedlem;

(16.2.1)

16.6.1.3 for spillerbytte før spillet har vært gjenopptatt etter et foregående spillerbytte hos samme lag;

(16.3.2)

16.6.1.4 etter å ha benyttet det tillatte antall time-outer og spillerbytter.

(16.1)

16.6.2 Den første ukorrekte anmodningen som ikke influerer på eller forsinker spillet skal avvises uten andre konsekvenser.

(17.1)

16.6.2.1 En gjentatt ukorrekt anmodning i kampen gjelder som forsinkelse av spillet.

En ukorrekt handling av et lag, som utsetter gjenopptakelse av spillet, er en forsinkelse og omfatter blant annet:

17.1.1 å forsinke et spillerbytte;

17.1.2 å forlenge andre avbrytelser etter å ha mottatt beskjed om å gjenoppta spillet;

17.1.3 å anmode om et ulovlig spillerbytte;

(8.4)

17.1.4 å gjenta ukorrekt anmodning;

(16.6.2)

17.2.1 Sanksjonen for «tilsnakk for forsinkelse» (warning) eller «advarsel for forsinkelse» (penalty) er lagssanksjoner.

17.2.1.1 Sanksjon for forsinkelse gjelder for hele kampen.

(6.3)

17.2.1.2 Alle sanksjoner for forsinkelser (inkludert tilsnakk) skrives inn i kampskjemaet.

(26.2.2.6)

(4.1.1, 6.3)

17.2.3 Andre og følgende forsinkelser av enhver art av en hvilken som helst spiller eller annet lagsmedlem på samme laget i samme kamp utgjør en feil, og sanksjoneres med «advarsel for forsinkelse»: tap av ballveksling.

(6.1.3)

18.1.1 I tilfelle det skulle oppstå en alvorlig skade mens ballen er i spill, skal dommeren straks avbryte spillet og tillate medisinsk assistanse å komme inn på banen. Ballvekslingen spilles om.

(9.1)

18.1.2 Dersom en skadet spiller ikke kan bli byttet ut, reglementert eller ekstraordinært, gis spilleren 3 minutter til å komme seg på, men ikke mer enn én gang for samme spiller i samme kamp.

(6.3, 8.1, 8.2)

Dersom spilleren ikke kan fortsette blir laget erklært ufulltallig.

Dersom det under kampen er en forstyrrelse utenfra, skal spillet stanses og ballvekslingen spilles om.

18.3.1 Dersom uforutsette forhold gjør at kampen blir avbrutt, skal førstedommeren, arrangøren og juryen, dersom det finnes en slik, avgjøre hvilke tiltak som skal treffes for å gjenopprette normale forhold.

(6.3)

18.3.2 Skulle det oppstå én eller flere avbrytelser, som i alt ikke overskrider 4 timer:

(18.3.1)

18.3.2.1 skal det avbrutte settet fortsette normalt, med samme poengstilling, spillere og posisjoner, dersom kampen gjenopptas på samme bane. Settene som allerede er spilt forblir uendret;

(1, 7.3.3)

18.3.2.2 dersom kampen gjenopptas på en annen bane, blir det avbrutte settet annullert og spilt på nytt med samme startoppstilling. Resultatet fra de foregående settene forblir uendret.

(7.3.3)

18.3.3 Skulle det oppstå én eller flere avbrytelser som totalt overskrider 4 timer, skal hele kampen spilles på nytt.

Alle pauser mellom settene varer i tre minutter.

(6.3)

I løpet av denne tida skal det foretas bytte av banehalvdel og registrering av oppstillingene i kampskjemaet.

(19.2, 26.2.1.2)

Pausen mellom andre og tredje sett kan forlenges til 10 minutter av bestemmende myndighet på forespørsel fra arrangøren.

19.2.1 Etter hvert sett bytter lagene banehalvdel, unntatt foran avgjørende sett.

(7.1)

19.2.2 I det avgjørende settet bytter lagene banehalvdeler uten forsinkelse når ett av lagene når 8 poeng. Spillernes posisjoner forblir de samme. Dersom byttet ikke blir gjort på rett tidspunkt, skal det finne sted så snart feilen oppdages. Poengstillingen på det tidspunkt det byttes forblir den samme.

20.1.1 Hvert lag har rett til, fra listen på 12 spillere, å utpeke én (1) spesialisert forsvarsspiller, "libero".

(4.1.1)

20.1.2 Liberoen skal skrives inn i kampskjemaet før kampstart på den spesielle linjen avsatt til dette. Hans/hennes nummer skal også skrives på oppstillingsslippen for det første settet.

(7.3.2)

Liberospilleren skal ha på en drakt (eller for en libero som er utnevnt i etterkant: vest over spilletrøye) der trøyen skal ha en annen farge enn det de andre spillerne på laget har. Liberodrakten kan ha en annen design, men skal nummereres på samme måte som resten av spillerne på laget.

20.3.1 Spillehandlinger

20.3.1.1 Liberoen kan erstatte en hvilken som helst spiller i de tre bakre posisjonene.

(7.4.1.2)

20.3.1.2 Han/hun kan bare spille som bakspiller og kan ikke fullføre et angrepsslag fra noen steder (inkludert spillebanen og frisonen) når ballen i berøringsøyeblikket befinner seg fullstendig høyere enn nettets overkant.

(14.2.2, 14.2.3)

20.3.1.3 Han/hun kan ikke serve, blokkere eller delta i et blokkeringsforsøk.

(13, 15.1, 15.1.2)

20.3.1.4 En spiller kan ikke fullføre et angrepsslag på en ball som befinner seg høyere enn nettets overkant dersom denne ballen kommer fra fingerslag fra en libero som befinner seg i frontsonen. Ballen kan angripes fritt dersom liberoen utfører dette slaget fra bak frontsonen.

(14.3.6)

20.3.2 Skifte av spillere

20.3.2.1 Bytte av spillere som involverer liberoen regnes ikke som vanlige spillerbytter. Disse byttene er ubegrenset i antall, men det må være en ballveksling mellom dem. Liberoen kan bare bli erstattet av spilleren han/hun byttet inn for.

20.3.2.2 Skifter skal finne sted før fløytesignalet for serve:

(13.3)

a) ved starten av hvert sett etter at andredommer har kontrollert startoppstillingen,

(13.1.1, 7.3.2)

eller

b) når ballen er ute av spill.

(9.2)

20.3.2.3 Et skifte som blir foretatt etter at fløytesignalet for serve er gått, men før serveslaget, skal ikke avvises, men det skal gis tilsnakk for forsinkelse etter ballvekslingen.

(13.3, 13.4, 22.1)

Ved påfølgende sene skifter skal det gis advarsel for forsinkelse av spillet.

(17.2)

En libero og spilleren som han/hun skifter med kan bare kommer inn på banen eller forlate banen over sidelinja foran sin lagbenk, mellom angrepslinjen og baklinjen.

(fig. 1)

20.3.3 Utnevning av ny libero:

20.3.3.1 Når den valgte liberoen blir skadet kan treneren peke ut en ny libero blant spillerne som ikke er på banen når denne utpekingen finner sted, etter at førstedommer på forhånd har gitt sitt samtykke. Den skadede liberoen kan ikke komme tilbake for å spille mer i denne kampen.

20.3.3.2 Spilleren som er blitt utpekt som ny libero må spille som libero i resten av kampen.

20.3.3.3 Når laget har utpekt en ny libero, må denne spillerens nummer skrives inn i feltet for bemerkninger i kampskjemaet og på oppstillingsslippen for det påfølgende settet.

21.1.1 Deltakerne skal kjenne de «Offisielle Volleyballreglene» og overholde dem.

21.1.2 Deltakerne skal akseptere dommernes avgjørelser på en sportslig måte, uten å bestride dem. I tvilstilfeller kan det bes om en klargjøring gjennom kampkapteinen, og bare gjennom han.

(5.1.2.1)

21.1.3 Deltakerne skal avholde seg fra handlinger eller holdninger som har til hensikt å påvirke dommernes avgjørelser eller å dekke over feil utført av laget.

21.2.2 Kommunikasjon mellom lagsmedlemmene under kampen er tillatt.

Ukorrekt opptreden av mindre art skal ikke sanksjoneres. Det er førstedommerens ansvar å forhindre lagene fra å nå sanksjonsnivået ved å gi muntlig beskjed eller ved hjelp av håndsignal til et lagsmedlem eller til laget gjennom deres kampkaptein. Denne form for tilsnakk er ingen sanksjon og har ingen umiddelbare konsekvenser. Det skal ikke skrives inn i kampskjemaet.

Ukorrekt opptreden av et medlem av laget overfor funksjonærer, motstandere, medspillere eller tilskuere blir klassifisert i tre kategorier i samsvar med graden av forseelsen.

(4.1.1)

22.2.1 Simpel opptreden: å opptre i strid med god oppførsel eller moralske prinsipper, uttrykke forakt.

22.2.2 Fornærmende opptreden: æreskrenkende eller fornærmende ord eller fakter.

Avhengig av hvor alvorlig den ukorrekte opptreden er etter førstedommerens bedømming, skal sanksjonstiltakene som gis og føres inn i kampskjemaet være:

22.3.1 Advarsel (penalty):

Den første simple opptreden av et hvilket som helst lagsmedlem sanksjoneres med tap av ballveksling.

(4.1.1, 6.3, 22.2.1)

22.3.2 Utvisning (expulsion):

22.3.2.1 Et lagsmedlem som sanksjoneres med utvisning skal ikke spille resten av settet og må sitte i sanksjonsområdet uten noen andre konsekvenser.

(1.4.5, 4.1.1, 5.3.2, 6.3 og fig. 1)

En utvist trener mister retten til til å delta i settet og må sitte i sanksjonsområdet.

(1.4.5, 5.2.1).

22.3.2.2 Den første fornærmende opptreden av et lagsmedlem sanksjoneres med utvisning og får ingen andre konsekvenser.

(4.1.1, 22.2.2)

22.3.2.3 En andre gangs simpel opptreden av samme lagsmedlem i samme kamp sanksjoneres med utvisning og får ingen andre konsekvenser.

(4.1.1, 6.3, 22.2.1)

22.3.3 Diskvalifikasjon (disqualification):

22.3.3.1 Et lagsmedlem som sanksjoneres med diskvalifikasjon må forlate konkurranseområdet for resten av kampen, men får ingen andre konsekvenser.

(fig. 1, 4.1.1)

22.3.3.2 Første aggresjon sanksjoneres med diskvalifikasjon, men får ingen andre konsekvenser.

(22.2.3)

22.3.3.3 Andre fornærmende opptreden i samme kamp av samme lagsmedlem sanksjoneres med diskvalifikasjon, men får ingen andre konsekvenser.

(4.1.1, 6.3, 22.2.2)

22.3.3.4 Tredje simple opptreden i samme kamp av samme spiller sanksjoneres med diskvalifikasjon, men får ingen andre konsekvenser.

(fig. 9)

22.4.1 Alle sanksjoner for ukorrekt opptreden er individuell straff og er i kraft for hele kampen og skrives inn i kampskjemaet.

(6.3, 22.3, 26.2.2.6)

22.4.2 Gjentakelse av ukorrekt opptreden av samme person i samme kamp blir sanksjonert progressivt som vist i straffeskjemaet i Regel 21.3 og i fig. 9 (lagsmedlemmet får strengere straff for hvert påfølgende brudd på reglene om opptreden).

(4.1.1, 6.3, 22.2)

22.4.3 Utvisning eller diskvalifikasjon som skyldes fornærmende opptreden eller aggresjon kan idømmes uten forutgående sanksjon.

Enhver ukorrekt opptreden før eller mellom settene sanksjoneres i overensstemmelse med Regel 21.3 og sanksjonen hører hjemme under det påfølgende settet.

Tilsnakk (warning): muntlig beskjed eller håndsignal, ikke kort (22.1)

Advarsel (penalty): gult kort (22.3.1)

Utvisning (expulsion): rødt kort (22.3.2)

Dommerstaben i en kamp består av følgende funksjonærer: (6.3)

- førstedommeren (24)

- andredommeren (25)

- sekretæren (26)

- fire (to) linjedommere (27)

23.2.1 Bare første- og andredommer kan bruke fløyte under en kamp:

23.2.1.1 førstedommeren gir signal for serven, som starter ballvekslingen;

(6.1.3, 13.3)

23.2.1.2 første- og andredommeren gir signal for avslutning av ballvekslingen, forutsatt at de er sikre på at det er blitt begått en feil og at de har identifisert feilens art.

23.2.2 De kan blåse i fløyta under et avbrudd i spillet for å vise at de gir tillatelse til eller avviser en anmodning fra laget.

(5.1.2, 9.2)

23.2.3 Straks etter at dommeren blåser i fløyta for å signalisere avslutningen på en ballveksling, skal han/hun indikere ved hjelp av de offisielle håndsignalene:

(23.2.1.2, 28.1)

23.2.3.1 Dersom feilen blir avblåst av førstedommeren, skal han/hun vise:

a) laget som skal serve;

(13.2.2)

b) feilens art;

c) spilleren som gjorde feil (dersom dette er nødvendig). Andredommeren følger førstedommerens håndsignaler ved å gjenta dem.

23.2.3.3 Dersom feilen blir avblåst av andredommeren, skal han/hun vise:

a) feilens art;

b) spilleren som gjorde feil;

c) følge førstedommer med å vise hvilket lag som skal serve.

I dette tilfellet viser ikke førstedommer feilen og hvilken spiller som gjorde feil, men bare hvilket lag som skal serve.

23.2.3.3 I tilfelle av dobbeltfeil, skal begge dommerne vise:

a) feilens natur;

b) spillerne som gjorde feil (hvis nødvendig);

Førstedommeren utfører sine plikter sittende eller stående på en dommerstol som er plassert ved den ene enden av nettet. Hans/hennes øyne skal være ca. 50 cm over nettets overkant.

24.2.1 Førstedommeren leder kampen fra begynnelse til slutt. Han/hun har myndighet over alle funksjonærene i dommerstaben og deltakerne på lagene. Under kampen er førstedommerens avgjørelser endelige. Han/hun har myndighet til å omgjøre avgjørelsene til de andre funksjonærene om han/hun ser at de tar feil. Førstedommeren kan endog erstatte et medlem av funksjonærkorpset som ikke utfører oppgaven sin på en tilfredsstillende måte.

(4.1.1, 6.3)

24.2.2 Førstedommeren kontrollerer også arbeidet til ballhenterne og gulvtørkerne.

(3.3)

24.2.3 Førstedommeren har myndighet til å avgjøre enhver sak som angår spillet, inkludert dem som ikke omfattes av reglene.

24.2.4 Førstedommeren skal ikke tillate diskusjon om sine avgjørelser.

(21.1.2)

Etter forespørsel fra kampkapteinen skal han/hun imidlertid gi forklaring på anvendelsen eller tolkningen av reglene som han/hun baserte sin avgjørelse på.

(5.1.2.1)

Dersom kampkapteinen, etter øyeblikkelig å ha uttrykt sin uenighet i forklaringen, forbeholder seg retten til å legge ned en offisiell protest ved kampslutt om hendelsen, skal førstedommeren tillate at han/hun gjør det.

(5.1.2.1, 5.1.3.2, 26.2.3.2)

24.2.5 Førstedommeren har ansvaret for å avgjøre, før og under kampen, om spilleområdet og forholdene tilfredsstiller kravene.

24.3.1 Før kampen skal førstedommeren:

24.3.1.1 kontrollere banens, ballenes og annet utstyrs tilstand;

(Kapitel 1)

24.3.1.2 utføre myntoppkastet med lagkapteinene;

(7.1)

24.3.1.3 kontrollere lagenes oppvarming.

(7.2)

24.3.2 Under kampen har bare førstedommeren myndighet til å:

24.3.2.1 å gi tilsnakk til lagene;

(22.1)

24.3.2.2 å sanksjonere for ukorrekt opptreden og forsinkelser;

(17.2, 22.2)

24.3.2.3 å avgjøre:

a) feil hos serveren og oppstilling hos det servende laget, inkludert skjerm;

b) feil i ballbehandlingen;

(10.3)

c) feilene over nettet og ved øvre del av nettet;

(12.4.1, 12.4.4)

d) angrepsslag av bakspillere eller liberoen;

(14.3.3, 14.3.5)

e) et angrepsslag utført av en spiller på en ball som kommer fra fingerslag av liberoen når liberoen er i frontsonen;

(14.3.6)

f) ballen passerer under nettet.

(9.4.5)

24.3.3 Når kampen er slutt kontrollerer han/hun kampskjemaet og signerer det.

Andredommeren utfører sine oppgaver stående utenfor spillebanen nær stolpen på motstatt side av førstedommeren, og med ansiktet vendt mot denne.

25.2.1 Andredommeren er førstedommerens assistent, men har også sitt eget ansvarsområde

(25.3)

Skulle førstedommeren bli ute av stand til å fortsette sitt arbeid, kan andredommeren erstatte førstedommeren.

25.2.2 Andredommeren kan, uten å blåse, også signalisere feil utenom sitt myndighetsområde, men skal ikke insistere på dem overfor førstedommeren.

(25.3)

25.2.3 Andredommeren kontrollerer sekretærens arbeid.

(26.2)

25.2.4 Andredommeren har oppsyn med lagsmedlemmene på lagbenken og melder fra om deres ukorrekte opptreden til førstedommeren.

(4.2.1)

25.2.5 Andredommeren kontrollerer spillerne i oppvarmingsområdet.

(4.2.3)

25.2.6 Andredommeren innvilger avbrytelsene, kontrollerer deres varighet og avviser ukorrekte anmodninger.

(16, 16.6, 26.2.2.5)

25.2.7 Andredommeren kontrollerer antall time-outer og spillerbytter som er benyttet av hvert lag og melder fra om andre time-out og femte og sjette spillerbytte til førstedommeren og til den involverte treneren.

(16.1, 26.2.2.3)

25.2.8 I tilfelle av skade hos en spiller gir andredommeren tillatelse til ekstraordinært spillerbytte eller tillater en 3 minutters pause for spilleren å komme seg på.

25.2.9 Andredommeren kontrollerer gulvets tilstand, først og fremst i frontsonen. Under kampen kontrollerer han/hun også at ballene hele tida er i overensstemmelse med reglene.

(1.2.1, 3)

25.2.10 Andredommer styrer lagsmedlemmene i straffeområdet og melder fra om ukorrekt oppførsel hos dem til førstedommeren.

25.3.1 Ved starten av hvert sett, ved bytte av banehalvdel i det avgjørende settet og ellers når det er nødvendig, kontrollerer han/hun at den aktuelle oppstillingen til spillerne på banen er i overensstemmelse med dem på oppstillingsslippene.

(5.2.3.1, 7.3.2, 7.3.5, 19.2.2)

25.3.2 Under kampen avgjør, blåser og signaliserer andredommeren for:

25.3.2.1 inntrenging på motstandernes banehalvdel og i spillerommet under nettet;

(7.5, 12.2)

25.3.2.2 oppstillingsfeil hos det mottakende laget;

(7.5)

25.3.2.3 berøring av nettets nedre del, eller med antennen på sin side av banen;

(12.3.1)

25.3.2.4 fullført blokk av en bakspiller eller blokkforsøk av liberoen;

(14.3.3, 15.6.2, 15.6.6)

25.3.2.5 ballens berøring med en gjenstand utenfor banen eller med gulvet når førstedommeren er avskåret fra å se dette.

(9.4.1, 9.4.2, 9.4.3, 9.4.4)

23.3.3 Undertegner kampskjemaet når kampen er slutt.

Sekretæren utfører sine oppgaver sittende ved sekretærbordet på motsatt side av banen av førstedommeren og vendt mot denne.

Han/hun fører kampskjemaet i overensstemmelse med reglene og samarbeider med andredommeren. Han/hun benytter en buzzer eller en annen lydkilde for å signalere til dommerne på grunnlag av sine plikter.

26.2.1 Før kampen og settet skal sekretæren:

26.2.1.1 registrere kampens og lagenes data i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer og mottar underskriftene til kapteinene og trenerne;

(4.1, 5.1.1, 5.2.2)

26.2.1.2 skrive inn startoppstillingene til hvert av lagene fra oppstillingsslippene.

(5.2.3.1, 7.3.1.2, 7.3.2)

Dersom han/hun ikke mottar oppstillingsslippene i tide, skal han/hun straks gi andredommeren beskjed om dette.

26.2.1.3 skriver inn nummer og navn på liberospilleren.

(7.3.1.2, 20.3.3.c)

26.2.2 Under kampen skal sekretæren:

26.2.2.1 skrive inn poengene hvert lag får og passe på at resultattavlen viser den rette poengstillingen;

(6.1)

26.2.2.2 kontrollere serverekkefølgen hos hvert lag og gjøre dommerne oppmerksom på feil straks etter serveslaget;

(13.2, 13.4.1)

26.2.2.3 skrive inn time-outer og spillerbytter, kontrollere deres antall og informere andredommeren om dette;

(16.1, 16.4.1, 16.6, 25.2.6, 25.2.7)

26.2.2.4 gi beskjed til dommerne om en anmodning om avbrytelse som ikke er tillatt;

(16.6)

26.2.2.5 gi beskjed til dommerne om settslutt, start og slutt på hver tekniske time-out og når et lag har nådd 8 poeng i det avgjørende settet;

(6.2, 16.4.1, 19.2.2)

26.2.2.6 skriver inn alle sanksjoner;

(17.2, 22.3)

26.2.2.7 skriver inn alle andre hendelser slik andredommer ber om, f. eks. ekstraordinære spillerbytter, når en spiller som er skadet får tre minutters pause, forlengede pauser, ekstern forstyrrelse, etc.;

(8.2, 18.1.2, 18.2, 18.3)

26.2.3 Ved kampslutt skal sekretæren:

26.2.3.1 skrive inn det endelige resultatet;

(6.3)

26.2.3.2 i tilfelle av protest, og etter at førstedommeren har gitt tillatelse til det, skrive inn eller tillate kapteinen å skrive inn i kampskjemaet en uttalelse om den aktuelle hendelsen protesten gjelder;

(5.1.2.1, 5.1.3.2, 24.2.4)

26.2.3.3 etter selv å ha underskrevet kampskjemaet, sørge for underskriftene til lagkapteinene og deretter dommerne.

Dersom det nyttes bare to linjedommere, skal de stå i hjørnene på banen, nærmest høyre hånd til hver av dommerne, diagonalt i en avstand av 1 - 2 m fra hjørnet. Hver linjedommer kontrollerer både baklinjen og sidelinjen på sin side.1

27.2.1 Linjedommerne utfører sine oppgaver ved å benytte et flagg (40 x 40 cm) som vist i fig. 12 for å signalisere:

27.2.1.1 ball «inne» og ball «ute» hver gang ballen lander nær deres linje(r);

(9.3, 9.4)

27.2.1.2 berøring av det mottakende lag på baller som går "ut";

(9.4)

27.2.1.3 når ballen berører antenna, serveballen passerer nettet utenfor passeringsområdet etc.;

(9.4.3, 9.4.4)

27.2.1.4 dersom en spiller (unntatt serveren) trår utenfor sin banehalvdel i serveøyeblikket;

(7.4)

27.2.1.5 fotfeil hos serveren;

(13.4.2)

27.2.1.6 enhver kontakt med antennen på deres side av banen av hvilken som helst spiller som spiller ballen eller at denne kontakten forstyrrer spillet;

(12.3.1)

27.2.1.7 ball som passerer nettet utenfor passeringsområdet og inn på motstandernes banehalvdel eller berører antennen på hans/hennes side av banen.

(fig. 11)

Dommerne skal ved hjelp av det offisielle håndtegn indikere hvilken feil han/hun har blåst for eller hva slags avbrytelse han/hun gir tillatelse til. Tegnet opprettholdes for et øyeblikk, og dersom det blir utført med en hånd, skal det være hånden på samme side som laget som gjorde feilen eller kom med anmodningen.

(fig. 12)

Linjedommerne skal ved hjelp av de offisielle flaggsignalene vise hvilken feil som er begått og opprettholde signalet for en viss tid.